Siste natt med gjengen. Eller julebord med jobben, som det også heter. Ja, for i går hadde jeg min aller siste dag på jobben, med påfølgende julebord. Og det ble en fin avslutning, sammen med mange hyggelige mennesker.

Vi var på helaften, med «The Show must go on» med Åge Sten Nilsen. Et fantastisk flott show med masse god Queen musikk. Det rykket skikkelig i rockefoten hele veien. Etterpå var det nachspiel, både her og både der.

Det ble masse synging og dansing, mye latter, og også noen tårer da jeg til slutt måtte ta farvel med alle sammen. Jeg er på en måte takknemlig for at avskjeden kom på julebordet, for da ble den spredd litt utover kvelden. Hvis den hadde kommet på kontoret, så hadde det nok blitt mye mer intenst og vanskelig. Og det er vanskelig å kjempe mot den voksende klumpen i halsen, når alle kommer med så mange rørende ord og lykkeønskninger. Jeg er den du veit; helt blottet for pokerfjes…

Jeg hadde med meg litt «moralsk støtte», og det var veldig godt å ha ei venninne å holde i hånden på slutten, da følelsene naturligvis tok overhånd. Men jeg gjorde det alle oppfordret meg til; jeg slo ut håret på min siste kveld. Bokstavelig talt… ;o)

Du trenger bare knipse og si hei,
Jeg kommer alltid løpende til deg…