Vi gikk på toget på Lillehammer og gledet oss til turen. Det skulle bli moro å se Gudbrandsdalen fra toget igjen. Sist jeg kjørte tog oppover dalen var en vinterferie på ungdomsskolen, da søstera mi og jeg dro alene til Lesjaskog for å besøke tremenningene våre.

Det er en fin opplevelse å bare kunne lene seg tilbake i setet og se ut på landskapet som farer forbi, og ikke måtte bekymre seg for trafikken. Tog er en veldig behagelig måte å reise på.

Vi hadde bestilt oss Premium Pluss-seter, så vi var veldig spente på hva som fulgte med disse. Da vi kom om bord viste det seg av tog-settet var snudd, siden vi kjøpte billettene våre. Setene vi skulle ha var derfor plutselig baklengs. Det fungerte dårlig for oss som blir reisesyke, så konduktøren fikk ordnet det slik at vi fikk byttet seter med noen andre. Da fikk vi ikke sitte sammen, men vi fikk i alle fall sitte bak hverandre, i midtgangen (vi fikk sitte sammen etter Støren, for da var det mange som hadde gått av toget).

Selve setene var kjempegode å sitte i, De var brede og man kunne legge ryggen bakover og ta opp føttene. Det var i tillegg masse plass mellom setet mitt og Isabel sitt sete, foran meg. Vi kunne ta vann, kaffe, sjokolade og frukt – alt dette fulgte med i prisen på billetten. Etter at vi hadde passert Dombås så gikk vi til kafe-vognen og kjøpte med oss lit mat tilbake til plassene våre. Der var det både varme og kalde retter, og vi valgte hver vår pakke med wraps med laks. De var kjempegode.

Vi speidet og speidet etter moskus på turen over Dovrefjell, men vi så dessverre ingen på våre to turer over fjellet.

Hjem igjen hadde vi Premium- seter, siden det ikke var vogn med Premium Pluss på det togsettet. Der var setene våre riktig vei, og vi satt ved et bord sammen med to andre personer. Vi kunne også ta oss vann, kaffe, frukt og sjokolade på veien hjem.