Når nettene blir lange og kulda setter inn… Ja, for nå har kulda definitivt satt inn i Mjøsområdet. Du vet at det er kaldt når du må kjøre sakte over Mjøsbrua fordi frostrøyken står så tykk opp fra vannet at du bare ser et kort stykke foran deg. Det kan jeg faktisk aldri huske å ha gjort tidligere.

I min manglende iver over å sette meg i en forholdsvis kald bil i dag tidlig, så lette jeg fram OL-skjørtet mitt fra ’94. Det var jo veldig «in» å ha «OL-stakk» da; et tykt, varmt vadmelsskjørt. Lenge leve nasjonalromantikken! Av en eller annen grunn så hadde jeg spart på den. Jeg tenkte sikkert at det kunne være moro for jentene å ha den, en eller annen gang. Gleden var naturligvis stor da det viste seg at den faktisk passet! Ja da, dette er en av de veldig enkle gledene… ;o)

Det var faktisk ganske fint å kjøre langs Mjøsa i dag tidlig; frostrøyken skapte en nesten trolsk stemning. Det var nesten så jeg kunne skimte huldrene danse. Noen scener er som tatt ut at eventyrriket.

Nå er det helg, og jeg har fri. Til alle dere som gruer dere for å gå ut i kulda denne helga; husk at ikke noe varmer bedre på en kald dag enn et varmt smil! :o)