Har du noen gang reist et sted og følt deg ordentlig hjemme når du kom dit? Det har jeg. Det er en fantastisk følelse. For to år siden var vi så heldige å få tilbringe sommerferien i vakre Sør-Frankrike, i den lille middelalderbyen Flayosc. Vi hadde to herlige uker i et stort feriehus med eget basseng, der det var god plass til alle og vi ikke måtte kjempe om plassen med masse turister. Hver morgen stod vi opp tidlig og tok et bad. Så fort sola nådde bassenget så kastet vi oss uti og svømte noen lengder. For en herlig start på dagen det var! Virkelig oppfriskende. Så var det frokost ute, gjerne med brie og honning, mens sola glitret i bassenget. Middelhavsliv på sitt beste.

Feriehuset lå et stykke utenfor Flayosc, så vi ruslet oss gjerne en tur inn dit før lunsj. Ofte ble det is og kaffe på den lille stamkaféen på torget der, du vet akkurat en slik liten kafé som man kunne se i TV-serien «‘Allo, ‘allo». De snakket ikke noe særlig engelsk der, men når vi prøvde å snakke fransk, så forsøkte de å snakke litt engelsk, så da gikk det helt fint å kommunisere allikevel. De hadde nok verdens beste pannekaker der. Pannekaker i alle mulige varianter, noen for både voksne og barn. «Une table pour douze, s’il vous plait». Et bord til tolv. Det ble standardfrasen vår når vi skulle spise på restaurant, for vi var såpass mange på tur. Og de ryddet og ordnet bord til oss, og fikk oss til å føle oss så velkomne.

En deilig dag på den Franske rivieraen fikk vi også. Det var bare en halvtimes kjørng unna, så vi kjørte ned til byen Sainte-Maxime, og tok båten over til Saint-Tropez. Wow, for et sted! Der yachtene var høyere enn husene og butikkene ikke hadde prislapper på varene sine. Virkelig et sted for luksus, som stjernene gjerne besøker. Vi så ingen stjerner den dagen, men vi leste at Leonardo DiCaprio var der på den tiden, så kanskje var det nettopp han som eide den gigantiske, anonyme yachten som lå i bukta mellom de to byene? Vi liker i alle fall å tro det.

Frankrike ble verdensmestere i fotball mens vi var der. Vi satt sammen med innbyggerne og så på finalen på TV ute på torget. For en stemning. Og for en feiring det ble da finalen var slutt og Frankrike hadde vunnet. Vi jublet med dem og følte oss som verdensmestere vi, også. Der og da følte vi oss som franskmenn.

Flott vær, nydelig omgivelser og hyggelige mennesker. Jeg følte meg virkelig hjemme i Provence, så dit går turen definitivt flere ganger. Det er morsomt å tenkt på at selv med bare to år med fransk på videregående for mange, mange år siden, så begynte de franske glosene å komme tilbake, etter hvert som dagene gikk. Så neste gang skal jeg snakke enda mer fransk enn jeg gjorde denne gangen. Det lover jeg meg selv.

God tur og god fornøyelse!

Takk til Stig-Morten Kristiansen for lånet av det øverste bildet; oversiktsbildet av Flayosc.