I ettermiddag så begynte minstesnuppa å synge julesanger. Det var «Santa Lucia» og det var «På låven sitter nissen». Interessert som jeg jo er i det mine barn driver med, så var jeg litt halvveis imponert over at hun faktisk husket disse sangene fra i fjor. Den andre halvdelen av meg syntes det var litt for tidlig å begynne å synge julesanger nå. Det er tross alt bare så vidt blitt november. Jo da, de hadde sunget mange julesanger på SFO allerede, fortalte hun. Oi, tenkte mor da…

Jeg er nemlig ikke typen som løper i butikken og kjøper julemarsipan og julebrus så fort den ankommer dit. Jeg må spare jula og julestemningen til advent kommer. Jeg er nemlig veldig glad i jula, og liker julestemningen. Men alt til rett tid.

De siste årene så har jeg prioritert bort alt julestresset. Jeg husker ennå med skrekk og gru lille julaften for 3 år siden, da jeg hadde med meg begge jentene i en lekebutikk, fordi det var en siste gave som vi hadde glemt av å kjøpe. Mens jeg dyttet vogna med minstesnuppa i den ene hånda og tviholdt i storesøster med den andre, og svetten rant i strie strømmer da jeg kjempet meg fram i kassakøen for å få betalt, så sverget jeg dyrt og hellig at det aldri skulle skje igjen. Og det løftet har jeg holdt til meg selv.

Det viktigste for meg i adventstida er å kose meg med jentene. Stresset og maset holder jeg til det absolutte minimum. I desember tenner vi lys hver ettermiddag, mens vi sammen ser på adventsbarne-TV. Det er ikke så ofte ellers at jeg ser på barne-TV, men i desember setter jeg med ned sammen med jentene, fordi jeg ønsker å ta vare på stemningen.

Jula kommer selv om jeg ikke baker sju slag. Jula kommer selv om jeg ikke vasker vegger og tak. Jula kommer fordi jentene fryder seg over alle sine små hemmeligheter. Jula kommer fordi jeg bærer julestemningen inni meg. Selv om jula er delt, så kommer den. Og fordi jula er over nesten før den begynner, så setter jeg adventstida høyt.

Jeg prøver å vise jentene at det er ekstra viktig å være snille mot andre i julestria; det er mange som ikke har det så godt. Det er en realitet at jula er ekstra vanskelig for mange, og jeg ønsker at mine barn skal vise omtanke og nestekjærlighet – da, som ellers i året. Men det er ekstra viktig da.