I flere år har vi snakket om å sette igjen bilen nede i dalen og gå Kløvstien opp til Trollstigen. Værgudene var på vår side, så i går gjorde vi alvor av det. Vi var fire barn, fire voksne og en hund.

Kløvstien var en gammel ferdselsåre mellom Romsdalen og Sunnmøre, og var i bruk fram til bilvegen ble åpnet i 1936. Her ble kyr og hester fraktet av bønder over fjellet. I dag er den en populær tursti fra Isterdalen til Trollstigen. Turen fra er på litt over 5 km og er klassifisert som middels krevende.

Det er parkeringsplass ved starten av stien, og plassen er godt merket med skilt fra vegen. Det er også mulig å starte turen ved Knutssetra eller ved parkeringsplassen for informasjonen for Trollstigen. Da sparer man seg de hhv. første 2 eller 3 kilometerne, og også noen høydemeter.

Den første delen av turen gikk igjennom forholdsvis tett skog. Vi krysset elva ganske tidlig etter starten, og gikk da på vestsiden av elva hele tiden. Etter ca. 2 km kom vi til Knutssetra, der vi satt en liten stund før vi gikk videre.

Det går jevnt oppover hele tiden, og det siste stykket før Stigfossen er ganske bratt. Der er det laget fine trappetrinn av sherpaer fra Nepal, og det er satt opp kjettinger man kan holde seg i. Her kan det bli svært glatt, av vannet som gyver fra fossen. Det var delvis glatt da vi gikk, men vi kom oss trygt opp, alle sammen.

Etter fossen måtte vi gå et stykke langs veien, rundt den neste svingen, før stien startet igjen. Stien krysser veien et par ganger senere, på veien oppover. Det siste stykket går stien like nedenfor veien, etter den aller siste svingen. Vi kom opp like ved siden av toppen på fossen, ved det ene utkikkspunktet, 858 meter over havet.

Selv om stigningen var bratt det siste partiet, og vi måtte klatre i partiet før Stigfossen, så syntes vi nesten det mest slitsomme var skogen med all fuktigheten. Det var en mer slitsom start enn vi hadde regnet med. Så neste gang vi skal gå turen, og det kommer vi garantert til å gjøre igjen, så kommer vi til å starte ved et av de andre stedene.

Vi hadde avtalt å bli hentet på toppen, så vi gikk ikke ned igjen. Det var nok å komme seg opp hele veien, denne dagen. Det ga mestring og vi er veldig stolte over den flotte innsatsen fra alle sammen. Et stort pluss var det også at vi nesten var helt alene på stien. Bortsett fra en familie på fire og to danske jenter møtte vi ingen andre. En stille og fredelig tur, uten trengsel altså, i disse dager da det fort kan oppstå køer på kjente turistattraksjoner. Turen kan absolutt anbefales!

God tur og god fornøyelse!