Lykken er…

I kveld har vi vært på sykehuset og besøkt bittelille prinsen! Han var naturligvis helskjønn, og sjarmerte både tante og kusinene sine. To dager gammel og bitteliten. Egentlig ikke så liten da. Han er større enn begge jentene var da de ble født. Men det virker som om babyer blir mindre og mindre nå, fordi jentene er blitt så store. Er det ikke rart hvordan ting forandrer seg? Bilder kommer snart – etter at den stolte mora har fått lagt ut bilder av prinsen selv.

Jentene ønsker seg stadig en lillebror. Det ønsket ble ikke akkurat mindre etter at de hadde holdt bittelille prinsen! Jeg har forklart dem mange ganger at det kommer de ikke til å få fra meg. Jeg føler at jeg har blitt velsignet med de to barna jeg skulle ha. Akkurat her tror jeg nemlig på en plan; vi får det vi klarer å håndtere – både i svangerskap, fødsel og årene som følger. Jeg var nok tiltenkt mine to prinsesser.:)

Ukene går, og livet er godt. Rolig. Trygt. Det virker som om det er enklere å legge til side det jeg savner nå som våren er her. Varmere dager og lysere kvelder har en god effekt på hjertet mitt. Innimellom, i ett lite øyeblikk, så kan en tanke slå ned i meg; tenk så fint å kunne dele dette med noen. Men det blir ikke den store bølgen som har kommet før. Kanskje jeg bare har blitt flinkere til å stå imot. Jeg tror nemlig ikke jeg har forandre meg noe; jeg er fortsatt meg selv, med hjertet i hånden. Det er bare lettere å fokusere på noe annet på denne årstiden. Det blir mindre tankespinn. Kan hende alt vil forandre seg igjen når høsten kommer. Jeg tar livet med ro, en dag om gangen.

Jeg er min egen lykkes smed. Jeg skaper min egen lykke. Det kommer ingen redningsmann svøpende ned og løfter meg opp på den rosa skyen. Nei, jeg må være lykkelig uansett om jeg er alene eller sammen med noen. I dag. I morgen. Neste måned. Om et år. Glad og lykkelig hver dag, og være klar over at livet består av oppturer og nedturer. Sette pris på de enkle gledene, og leve livet mitt. Lykken kan i alle fall ikke kjøpes; den finnes i hver enkelt. Vi må selv definere hva som gjør oss lykkelige. For meg er lykken jentene mine og de enkle gledene i livet. Alt annet som måtte dukke opp er en kjærkommen bonus, verken mer eller mindre… 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *