Jeg blogger, derfor er jeg…

Eller kanskje «Jeg skriver, derfor er jeg». Tenker gjør jeg jo hele tiden. Tenker. Føler. Puster. Er. Da jeg startet bloggen min, så var det bare en utfordring til meg selv. 365 dager å finne glade ting å skrive om. En måte å snu en vanskelig prosess på. Jeg var inspirert av en film jeg så, og de fine ordene jeg leste i bloggen til en venn. Jeg fikk så lyst til å skrive selv! Jeg har alltid likt å skrive, helt siden jeg gikk på skolen. La tankene strømme og bare skrive det som faller meg inn. Sette fantasien i sving og la historiene komme.

Da jeg startet å blogge så kom kjærligheten til skrivingen tilbake. Ja, kjærligheten. The love of writing. Noen ting høres mye bedre ut på engelsk enn på norsk. Så har det da vist seg underveis at noen dager er det vanskelig å skrive om gleder, for innimellom kommer det noen regnværsdager. Sånn er livet bare. Og på de dagene er det ekstra godt å vite at noen tar seg tid til å lese ordene mine. Man føler seg mye mindre alene da.

Jeg leste en veldig interessant blogg. Den kjente jeg meg veldig godt igjen i. I min fartstid på nettet så vet jeg hvor lett det er å bli fanget i nettet av statistikker – bokstavelig talt. På det rosa forumet dreide mye seg om å være inne på Scrapbooking Top 50. For min egen del ble det viktig. Det ble om å gjøre å få flest mulig besøkende hver dag. Finne på nye måter å tiltrekke seg besøkende på. Og det var moro! Men det var også slitsomt. Det blir altfor lett å måle sin egen suksess med antall besøkende. Men vi hadde veldig mange besøkende daglig fra hele verden der i en periode, og akkurat det er jeg veldig stolt av.

Når jeg blogger nå, så er det bare for meg selv. Jeg skriver om mitt liv. Mine tanker. Mine følelser. Det er det jeg kan. Det er viktig å gjøre noe for seg selv. Der fikk jeg en stor oppvåkning da jeg var på Creative Escape i 2008. Det var det første jeg hadde gjort for meg selv siden før jentene ble født. Det bidro til mye av det som har skjedd i tiden etterpå. Jeg våknet opp og fant igjen meg selv.

Cyril Connolly sa; «Better to write for yourself and have no public, than to write for the public and have no self.» Jeg tror det er sant; bedre å skrive for seg selv og ha et lite publikum enn å skrive for et publikum og miste seg selv. Det føles i alle fall slik for meg. Jeg vet ikke hvorvidt det stemmer eller ikke, for folk flest. Jeg anser ikke meg selv som en slik skribent. Jeg vet bare at det føles godt å skrive og å vite at jeg kan. Hver eneste dag. Jeg setter utrolig stor pris på at noen leser tankene mine. Hver eneste dag.

Det er ikke selve målet som er spennende, det er reisen på veien dit. Denne bloggen er min reise. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *