Så var vi da omsider hjemme, etter ei herlig uke på hytta. Jentene har kost seg skikkelig, hver eneste dag. Og det har jeg, også. Allerede nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å reise opp igjen; om ikke så lenge. For det skal ikke bli lenge til neste gang. Jeg har en hyttetur til gode med min Kjære.

Det er alltid like spennende å reise ned igjen fra hytta på slutten av Påsken. Det store spørsmålet er: Hvor tar vi igjen køen hen? De siste årene har det vært mellom Lillehammer og Mjøsbrua. Slik ble det i år, også. Da er det fint å ha DVD spiller i baksetet, så jentene har noe å fokusere på. Det er ikke mye moro å ligge kilometer etter kilometer i 1. gir nei.

Vel hjemme oppdaget jeg raskt at oppussingen fortsatt var akkurat der jeg forlot den. Det hadde ikke skjedd noe magisk der i vårt fravær. Så jeg ble raskt påminnet hva jeg har å drive med framover. Jeg hadde liksom glemt det litt mens jeg var borte. Ønsketenkning, kanskje?…

Jeg savner kjæresten min! Måtte bare si det – høyt og tydelig.