Eller som det heter på godt norsk; Du har fått post. Brev i posten… sånn håndskrevet brev, i pen konvolutt. Er det noen som husker dem? Da jeg gikk på skolen, så hadde jeg brevvenner over hele verden. Jeg skrev brev jevnt og trutt om livet mitt som skolejente og tenåring, og fikk brev tilbake om livet til vennene mine, og livet til personer som jeg aldri har møtt. Det var spennende å gå slik og vente, for selv om det tok tid med posten, så visste jeg at det en eller annen dag ville ligge et svar i postkassa, på et brev jeg hadde sendt.

Så skjedde det noe; Internett ankom og den digitale tidsalderen nådde oss. E-posten tok over, og med den så åpnet en helt ny verden seg. Nå trengte vi ikke lenger vente i 2 uker på et brev fra USA eller Australia – nå kunne vi få svar i løpet av dager, eller timer, eller til og med minutter; alt etter som hvor raskt avsenderen var på nett. Og hakk i hælene kom MSN og andre instant messaging systemer.

Parallelt med dette dukket det opp en spennende sak som heter Mobil, og med den så kunne vi sende tekstmeldinger til hverandre. Det ble enda enklere å sende noen linjer til familie og venner, for man trengte ikke engang å være pålogget en PC for å gjøre det. Så kom det internett og e-post på mobilen også, og mulighetene bare vokser og vokser.

Vi holder ikke kontakten pr post lenger, kanskje med unntak av julekort. Det eneste jeg får i posten nå er regninger, og dem vil jeg jo helst ikke ha i det hele tatt. Snart får jeg nok alle dem elektronisk også. Nå holder vi kontakt på e-post, MSN, SMS, Facebook, blogger, forum osv osv. Vi er jo moderne mennesker i en moderne verden. Teknologien har gjort oss veldig tilgjengelige. Og selv om farene lurer på nettet, akkurat som i den virkelige verden – og man skal absolutt være litt forsiktig, så kan du faktisk treffe på noen virkelig fantastiske mennesker der ute på «the world wide web». Noen som du kanskje aldri ville ha truffet om du ikke var på nett. Noen som du vil sette stor pris på og som vil bety mye for deg.

Nå skal det sies at selv om det er flott med teknologi og utvikling, så er jeg veldig glad for den personlige kontakten jeg har med familien min og vennene mine, for den betyr utrolig mye for meg. Å kunne snakke med noen ansikt til ansikt eller pr telefon, å høre stemmen til den jeg snakker med, å ha litt fysisk kontakt… En god klem er viktig for kropp og sinn! Samtidig vet jeg godt at nettet er et supert sted for å følge med på det som skjer rundt i nettverket mitt. Og jeg må bare innrømme at jeg blir veldig glad når det plinger på mailen min og på mobilen min, for da er det noen som har tenkt på meg og som har tatt seg tid til å sende meg noen linjer, og det er kjempekoselig! Innimellom føler jeg meg litt som Meg Ryan i «You’ve got mail»…

Bmrk: «Kontakt søkes» ;o)