Til evigheten og forbi. Eller kanskje halvveis dit. Jeg har i alle fall blogget i et halvt år. Hver eneste dag. Det har i grunnen gått ganske greit. Jeg visste vel ikke helt hva det var jeg bega meg utpå den dagen i oktober, men det har faktisk blitt en vane. Skrive ned noen linjer på slutten av dagen. Lufte tanker og følelser. Dele gleder og sorger. Vite at noen tar seg tid til å lese det jeg skriver. Akkurat det betyr mye; det er jeg utrolig takknemlig for!

For å feire at jeg har blogget et halvt år, så kunne jeg ikke dy meg – jeg måtte jo bare shoppe litt. Jeg kom over denne flotte håndlagde puta på epla.no. Butikken heter «Dans på roser» (eier Kathrin Storheil, hun bor på mine gamle trakter). Puta blir perfekt på det nye soverommet mitt!

Veldig mye har skjedd siden jeg startet å blogge i fjor høst. Vi har fått et helt nytt liv, jentene og jeg. Her på den andre siden av Mjøsa. Alt har falt på plass, sakte men sikkert. Litt etter litt. Inkludert den siste store brikken i mitt liv; min Kjære. Jeg har det bedre enn jeg har hatt det på årevis. Jeg har det godt.

Tenk at ting kan forandre seg så mye på forholdsvis kort tid. For jeg ser jo hvor langt jeg kan komme på et halvt år. Selv om dager og uker kjennes lange og tunge når man står midt i dem og det blåser som verst, så er et halvt år ganske kort tid i den store sammenhengen. Nå er jeg her. Akkurat her. Det er mitt liv, og jeg har resten av livet foran meg. Det er mye ennå som skal gjøres og oppleves. Gamle drømmer, planer, håp og mål er blitt erstattet av nye. Det er så mye å glede seg til. Livet er herlig!

Dette «Eventyret om meg» fortsetter videre de neste 6 månedene. Jeg gir meg ikke halvveis. Har jeg først tatt fatt på en utfordring, så gjør jeg den helt ferdig. Tusen takk for følget så langt! 🙂

To be continued…